Utvikling av gården

– Dere må starte med å bygge hovedbygningen, ellers blir det aldri gjort, var rådet de unge fikk. Familien kunne flytte inn i nytt hus i 2019. Samarbeidet med det lokale byggefirmaet Fjeld Håndverk får ikke Gry Therese og Magnus fullrost. Ballen begynte å rulle…

– Vi spurte om samme firma kunne bygge kufjøs. Først sa de nei, men etter litt betenkningstid kom de tilbake og tok på seg oppdraget, forteller Magnus. – Det som høres helt rart ut er at vi aldri tok beslutningen- det bare ble slik. Det var først langt uti bygginga Magnus forsto at han var byggeleder. Fjøset var innflyttingsklart i februar 2021.

Da forsto brukerparet virkelig at de hadde hatt litt skylapper og ikke tatt innover seg hvor nedslitt det gamle fjøset var. Nyfjøset ble støttet med 2 millioner fra Innovasjon Norge. Den endelige prisen ble 11,5 millioner.

Et velfungerende fjøs, men trøbbel med kalver

Nyfjøset på 1250 kvadratmeter svarte til forventningene. Kalvingsbinge og kalvebingene ble plassert nærmest inngangen til fjøset, mens innkjøring av fôr ble plassert helt i andre enden av bygget. Ett helt bevisst valg, det skulle være lettvint med ekstra tilsyn. Robot, minilaster og melketaxi er mekaniseringslinja.

Dessverre så viste det seg at det ble mye ekstra arbeid med kalvene. Sjuke kalver, veterinærbesøk og sondefôring ble mer regelen enn unntaket. På forhånd hadde de blitt enige om at ble det trøbbel med kalvene så skulle de flytte kalvene ut fra fjøset. Kalvetrøbbel tar energi og er ikke til å leve med … Kalvehytter fristet ikke som løsning og dermed ble skissa til kalvefjøset tegnet. Byggefirmaet ble kontaktet på nytt …

«Kalvefjøset er bygget etter ideer fra «Hadelandsfjøset »»

Kalvefjøs var klart på tegnebrettet

Kalvefjøset er bygget etter ideer fra «Hadelandsfjøset». Liggeareal på talle i bakkant (16 x 4 meter), skrapeareal (16 x 3,6 meter) og fôrbrett (16 x 2 meter). Fjøset er delt opp i fire binger og målet er at kalvene skal være i dette fjøset til 6 måneders alder. Over fjøset er det lagringsplass for halm og høy som foreløpig løftes inn med traktor og skuffe. Avstanden mellom takstolene er 1,2 meter, og det er løst med dobbel takstol for å gi riktig bæringsevne. På den måten er det bra plass til å hive ned henholdsvis halm og høy.

Bygget med innredning kostet 1,5 millioner. Det er montert flottørkar i hver binge som gir vannspeil. Et tips til andre som kan tenke seg å bygge noe lignende: Velg helst leverandør av innredning i forkant for da sier lengden på bygget og hvor bingeskillene skal være seg selv.

«prøver seg nå med en stor kalvingsbinge der det er plass til fire kyr»

Kalvingsbinger og enkeltbokser inne i kufjøset

En tilleggseffekt av at kalvene er flyttet ut er bedre plass til kyr som skal kalve. De prøver seg nå med en stor kalvingsbinge der det er plass til fire kyr. Det betyr god plass i forkant av kalving slik at de unngår kalving ute på spalt, noe som er svært uønsket ifølge brukerparet. Kalvene oppstalles i kalvebokser i råmelksperioden før de flyttes ut i kalvefjøset.

- Vi savner kanskje at binge nr. 1 kunne vært delt slik at vi hadde en tilvenningsbinge, sier Magnus Det har gått greit i vinter, men Gry Therese og Magnus ser absolutt at det ville vært en styrke. Helmelka som skilles ut fra robot kjøles ned i egen kalvetank før det fylles i melketaxi. Kalvene fôres med melkebarer. På sommeren drikker kalvene ca. 8 liter fordelt på to stell, men på vinteren drikker de noe mer. Tørt fint kalvehøy og Formel Kalv etter appetitt gir kalver i god vekst. Gry Therese og Magnus har ikke tatt brystmål av kalvene, men de har stor tro på at kalvefjøset gir bedre tilvekst og ikke minst er de strålende fornøyd med at første vinter med kalvefjøs har vært en befrielse. Ingen kalvetap, kun to veterinærbehandlinger. Tvillinger som kom tidligere enn antatt ble født ute på spalt, hvor den ene fikk navlebetennelse. Samt en kalv som ble flyttet for sent fra kalveboks og ut i kalvefjøs, da de trodde det var for kaldt. Begge ble behandlet med antibiotika.

«På sommeren drikker kalvene ca. 8 liter fordelt på to stell, men på vinteren drikker de noe mer»

Friske kalver leker

Gry Therese forteller at som regel steller Magnus kalvene om morgenen, og hun på ettermiddagen, og de ser jevnlig etter kalvene igjennom dagen. Magnus tror det er en fordel at de er to om arbeidet. Trøbbel med kalvene mens de var oppstallet i kufjøset har gitt brukerparet mye ballast når det gjelder å observere sjukdom tidlig og ikke nøle med å tilkalle veterinær.

Økonomien i utbygginga av gården

Selv om forpliktelsene er store så er det mulig å ha to arbeidsplasser på gården. Produksjonsøkonomien i både melk/storfekjøtt og korn er relativt god.

– Jeg er sikker på at det er flere marginer å hente, og vi har flere ting vi ønsker å ta tak i, sier Magnus.

Funfact

Grovfôrdyrking på Nordli

Gjenlegg etableres i korn til modning og grønnfôr. Den fortrukne engfrøblandinga er Spire dobbelt kløver. God erfaring med å ha med kvitkløver i blandinga. I normale år er det tre slåtter, men i år må det bli fire siden førsteslåtten ble tatt allerede 19. mai. Det er knyttet spenning til hvordan den timoteibaserte enga vil tåle så mange høstinger. De var med i Grovfôrprogrammet til Tine i 2024, men klarte ikke å få så mye ut av det. «Vi skulle vært flere i samme område og med korndyrking i tillegg så settes gjødslingsplanen opp i Jordplan.»

Lærlingplass på Nordli

Om kort tid starter lærlingen Åsa fra Kjelle videregående skole et toårig løp på Nordli. Det er fortrinnsvis Gry Therese som skal ha ansvaret for lærlingen, noe hun gleder seg til. Det å ta imot en lærling krever arbeidsplanlegging og et tydelig forhold til hvorfor og hvordan de ulike arbeidsoppgaver skal utføres.

HMS på Nordli

Med to aktive barn på gården har de satt opp gjerde rundt hagen hvor barna leker, Magnus er også nøye med hvordan han setter ifra seg utstyr, og i tillegg har de blant annet lært barna hvordan de skal forholde seg til maskiner i bevegelse. Brukerparet har i tillegg ett ønske om ett ryddig tun, og opplever at det gjør det triveligere å drive.

Nettverk/inspirasjon i hverdagen

Det er ni andre melkeprodusenter i kommunen, i tillegg til flere andre i nabokommunen. De har også kontakt med bønder i Rogaland etter at Magnus var publikum på traktorpulling der for første gang for 15 år siden. Av fagblader i tillegg til Buskap anbefaler de Bondevennen, et blad med mye aktuelt fagstoff.